Oh yeah baby

They are ba-ack :) Hurra hurra. Det e ein glede i hjarte og sjel. Selv om jeg kanskje syns sangen er litt tilbake til 90-tallet og kanskje ikke det beste Backstreet Boys har lirt av seg de siste årene, er det en glede at de er tilbake :) Jeg gleder meg til konsert 5 desember.

Pink Ribbon

Nå går vi inn i rosa sløyfe tider. Rosa sløyfe er en kampanje som skal opplyse om og støtte forskning på brystkreft. Vi selger for tiden rosa sløyfer og rosa reflekser på jobb for å samle penger til denne gode saken. For 30 eller 40 kroner kan du være med å støtte. Det er vel ikke så mye for å hjelpe forskning på en sykdom som rammer 1 av 10 kvinner i Norge!? Så neste gang dere kommer over en rosa sløyfe (enten på Lindex, eller en annen plass) foreslår jeg at dere slår til :) (På Lindex går dessuten 10 % av prisen på en bh til brystkreftsaken, og så har vi en egen Emma Wiklund kolleksjon som er spesielt designet for denne kampanjen...så vet dere det:))

you and me and our blog makes three

Det har skjedd...meg og Roman har tatt et nytt steg i forholdet og starta fellesblog...ohhh, major step..;) Du kan lese bloggen vår her...

En hyllest til Lynet

Det er trist men det er sant. Helenes trofaste følgesvenn gjennom nesten to år og alles venn i nøden når bussen bestemte seg for å ikke stille opp på avtalt tid, er gått av med pensjon, dømt til døden, rett og slett ikke kjørbar lengre. En vinterdag i januar 2008 var en lykkelig dag. Helene, som skulle begynne å jobbe i Nyvoll barnehage på fulltid fant ut at hun trengte en bil. Å stå opp en time tidligere enn nødvendig for å ta buss som ikke korresponderte med buss nummer 2 sammen med masse morgengretne mennesker holdt hun seg nemlig for god for ;). Nettside opp og nettside ned ble grundig sjekket etter en bil som ikke var for dyr og ikke var for shabby og som ikke var en delebil. Det tok noen dager, men en dag var annonsen der, som sendt fra oven. En burgunderrød 96 modell Skoda Felicia med CD-spiller og sentrallås, var til salgs for den nette sum av 12000 spenn hos en bonde på Nærbø. Helene tok med seg to bileksperter (La oss kalle dem Elisa Beate og Monica) for å sjekke ut om dette var for godt til å være sant. Bilen ble prøvd, sjekket, godkjent og kjøpt, selv om det viste seg at CD-spilleren ikke virket og sentrallåsen var selvlagd. Lite visste vi da at dette 4-hjuls vidunderet bare skulle være en del av livet vårt i 1 og et halv år. Men hvilket godt halvannet år det har vært. Lynet har kjørt Helene med venner både hit og dit og til alle kanter. Helt til Tønsberg og tilbake faktisk. Og hvis gamle damer sto å ventet på bussen, ja da trykket Helene på bremsepedalen og kjørte dem hjem i superbilen. Men så en dag i juli, på vei til Lista, sa det dunk. En del av bilen hadde falt av/knukket/blitt ødelagt, historien kan jeg faktisk veldig dårlig. Det så ikke lovende ut for Feliciaen, selv om håpet levde i både Helene, Trond og alle andre som har hatt glede av denne fantastiske bilen. Men dødsdommen var et faktum. Det er trist, men det er sant, Helenes trofaste følgesvenn de siste årene er død. Heldigvis lever den videre som delebil, og kan kanskje glede noen andre med deler av seg selv. Lykke til på reisen på de eviglange motorveier.

(Nei, dette er ikke Lynet, den orginale, men den finnes det faktisk ikke bilde av, så det ble med denne kopien som er ganske så lik, bare ikke samme registreringsskiltene)

Monica Reindal syns folk kan vær litt greie...

På tirsdag hadde Roman bursdag, og jeg har en stund vært på jakt etter den perfekte gaven. Og den er ikke så lett å finne når man på spørsmål om hva han ønsker seg, bare får som svar at han vet ikke. Men plutselig en dag takket, være min venninne Elisa (som kjente noen som kanskje hadde ekstra billetter) fikk jeg den glimrende ideen om å få tak i billetter til Coldplay. Konserten var jo i utgangspunktet utsolgt, men det er da ikke noe problem da det finnes flust av folk som selger billettene sine på Finn av ulike grunner. Det jeg tenkte skulle bli en grei sak, utviklet seg til et ork. Da det ikke er lov med svartebørs på Finn, fikk jeg meg endel overraskalser da jeg fikk svar på mail om at jeg var interessert i billettene. Jeg begynte å lure på om jeg var villig til å betale 2000 kroner for en billett, eller om jeg bare skulle finne andre gaveideer, da det begynte å dukke opp noen greie altenativer på finn. Det var spesielt 2 stykker jeg øynet håp hos. En hadde fått billetter i gave, men noe hadde kommet i veien og en hadde bare ikke mulighet til å dra og virket villig til å selge billettene sine for en rimelig pris. Det som ødela for frk. Reindal nå var alle de som satt på berg av penger å tilbydde disse for en billett det jeg kunne betale for begge tilsammen. Og selv om jeg skrev en hyggelig mail til begge og forklart situasjonen og hvor glad vedkommene kom til å bli for et par billetter, valgte de gleden av litt ekstra lommepenger istedet for gleden av å glede andre...Den største gleden man kan ha er tydeligvis ikke å gjøre andre glad, men å gjøre seg selv glad. Stakkars Roman fikk et italiensk-kurs på minnepenn til bursdagen og på onsdag går jeg på jobb å tenker på at jeg kunne vært en helt annen plass med den beste jeg vet, som hadde vært veldig glad.

Ready, steady, translate

Takket være min søster, bloggeren, fant jeg denne artige saken. Google translate. Den er ikke nødvendigvis lagt til fordi jeg tror det er et stort behov for oversettelse av bloggen min, men fordi det til tider kan være ustyrtelig morsomt å oversette tekstene dine til engelsk med dette fantastiske hjelpemiddelet. Det er litt så som så med hele oversettelsen, men det er jo det som gjør det så morsomt. Dessuten er jeg spent på hvordan den klarer å oversette dialekten min...enjoy

Norgesturné

Då har eg akkurat kommet hjem fra ein fantastisk tur gjennom det ganske land. Eventyret starta forrige torsdag. Da satte eg, Elisa, Gunhild og vår nye venn Åsmund turen te Bygstad i Sogn og Fjorane. Her va det stelt istand bryllupsfest for Vegar og Kristin, og me va invitert te å ta del i den lykkelige dagen. Miriam hadde fiksa ein fantastisk skjønn hytte te oss for ein billig penge, så me sov godt fram te fredagen. Jammen fikk me tid te å bade i fjorden og sole oss litt i "hagen før me for avgårde te vielse i Bygstad kirke og bryllupsfest på bedehuset. En riktig så fin dag blei det med polonese, taler, leker, kaker og sang. Begge sa ja, og virka svært fornøyde med dagen sin. Dagen etterpå starta tidlig. Skjønne Elisa kjørte meg te nærmeste storby, Førde. Derfra tok eg bussen te Sandane, kor eg blei plukka opp av onkelen og tanten og fetteren te Lars Erik. De va snille nok te å gi meg skyss te Forsnavåg og ordne dusj te meg, sånn at eg fikk stelt meg og skifta før bryllup nummer to for helgen. Denne gangen va det Kathrine og Lars Erik sin tur. Også her sa beggee je og virka svært så lykkelige :) Veldig kjekt at eg fikk mulighet te å få med meg bryllupet deiras og. Stor takk te onkel Hans og tante Olaug som lot meg sitte på, og te Lars Erik og Kathrine som ringte meg bare dager før bryllupet mitt for å sjekke at alt va ordna med transport etc. og som viste stor takknemlighet for at eg kom. Etter denne turen gjennom det vakre vestlandet, burde vel turen gått hjemover, men neida, etter å ha drukket kaffe med Marita på Vigra, og et kort opphold i Trondheim, gikk turen videre til Bodø og Geitvågen og Action nord. Her traff eg Roman igjen etter 3 ukers fravær (sukk). Her fikk eg blant aent mulighet te å spille fotball på lag med ein ekte eliteseriespiller. Trond Fredrik Ludvigsen spille te vanlig på Bodø/Glimt, og tok turen te Geitvågen for å spille superfinale mot laget som vant fotballturneringen, og jammen fikk eg vær me på laget, og jammen så scorte eg fra vår banehalvdel. Ingen såg den komme, men takket være den, blei eg belønna med ein high five fra fotballproffen og ein fornøyd kjæreste. (tar med et bilde av min fotballfavoritt, som vant finalen og superfinalen med sitt lag iBall, og med "Ludde" i bakgrunnen) Så nå etter ein liten uke med hærrlige ungdommer, nordnorsk natur, kjekke aktiviteter, taler og lovsang, teltliv og sanitæranlegg, e eg tebake te sivilisasjonen, og i dag fikk eg gleden av å se Viking slå LSK 4-2, veldig fortjent, på hjemmebane :) Hurra for de mørkeblå, hurra for Stavanger, hurra for LArs Erik og Kathrine, Vegar og Kristin og hurra for Action Nord