tirsdag, oktober 11, 2011

Nå står iallefall ikkje verdå te påske


En helt uskyldig dag forrige uke klarte Roman det utrolige...Han fikk meg med på joggetur rundt Mosvannet. Så utrolig kan det jo ikke være tenker kanskje du, etter to ukers pizzadiett i Italia og Mosvannet som nærmeste nabo burde jo dette være et tilbud man ikke kan si nei til!? Joda, det kan du si, men så hører det også med til historien at sist gang jeg prøvde meg på en lett jogg rundt Mosen, så måtte gymlæreren komme meg i møte da jeg brukte så lang tid at han trodde noe hadde skjedd med meg. Nå skal det jo også sies at joggeturen ble mer en "jogge"tur, da jeg strengt tatt gikk mer enn jeg jogget, men Rom ble ikke bygget på en dag (har vi lært), så man må begynne i det små, og så får den viktigste delen av historien være at jeg ble med på joggetur...i regnet. Og når man da er inne på trening og det og være sporty, så kan jeg jo legge til at Gunn klarte å dra meg med på spinningtime klokken 06.45 en morgen.
Da følte jeg meg meget sporty. Siden jeg er en blogger med respekt for meg selv, har jeg valgt bort å legge ut bilde av meg selv der jeg poserer i treningstøy og så kan jeg heller legge ut et bilde av Roman og et av meg før vi skulle ut på tur i øspøsregn på søndag...Siden temaet var sporty



3 kommentarer:

Anonym sa...

SÅ sporty er dere!!!:) Det er jo kjekt å være sporty:)
Svet.

Ingveig sa...

Endringsdyktig kaller jeg dette. Og når det handler om endringsvilje, joda - da står verdå te påske.
Jogg ivei og kos deg. Men ikke bli treningsfreak, for for mye av "det gode" eller heller ikke bra.
Tjo og hei :) Dere er toppers. I love you.

Maria sa...

Jeg trodde heller aldri jeg skulle jobbe rundt mosen igjen. Men nå skjer det en gang iblandt...